Mange av oss, enten vi er foreldre, naboer, venner eller kanskje vi jobber med barn og unge, kommer i løpet av livet opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne undring eller bekymring for et barn eller en ungdom i nærmiljøet.
Kanskje har vi registrert slikt som at barnet eller ungdommen:
- strever litt med lesing og skriving
- mistrives på skolen eller i barnehagen
- sliter med å få venner
- vegrer seg for å spise
- gjør seg dårlig forstått
- har et spesielt usunt kosthold
- mobber eller plager andre
- mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. svømme, sykle, kle seg)
Eller kanskje vi ser og opplever signaler fra foreldrene som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de:
- i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
- ikke overholder avtaler
- ofte lukter alkohol
- virker likegyldige til egen fremtoning
- oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare
Du er første skritt på vegen mot en løsning
Som du ser, kan signalene som gjør oss urolige være høyst ulike, vage, diffuse og vanskelige å tyde. Da er det lett å kjenne på egen usikkerhet: Har jeg observert rett? Kan jeg risikere å lage «en sak» ut av en bagatell? Bør jeg dele uroen min med andre? Svaret på det siste spørsmålet er et rungende JA.
Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og dersom ansatte rundt barn og familier opplever undring eller bekymring plikter vi dessuten å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare nettopp du som ser barnet, ungdommen eller familien!
Gode hjelpemidler
Handlingsveilederen inneholder både en oppskrift på hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner, samt en rekke konkrete verktøy. Både fremgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tiltenkt bruk av ansatte i ulike tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem.
NB! Dersom vi har mistanke om vold eller overgrep, skal vi kontakte barnevernstjenesten direkte!
Elever som gjennomfører et skoleløp har bedre forutsetninger for å lykkes sosialt og i arbeidslivet, og er bedre i stand til å mestre hverdagen enn elever som mottar lite eller ingen opplæring. Når barn og unge uteblir fra opplæringen over tid, skaper det utfordringer også for videre skolegang. Flere av elevene som dropper ut av videregående har hatt et høyt fravær da de gikk i grunnskolen. Et stort skolefravær øker risikoen for utenforskap.
Et stort skolefravær gir økt risiko for frafall i videregående skole, og redusert psykisk helse i voksenlivet (Amundsen og Møller 2022). Steinkjer kommune skal jobbe for å forebygge bekymringsfullt fravær i tidlig alder og raskt iverksette tiltak når en elev står i fare for å utvikle et høyt skolefravær. Skoler som har gode rutiner for registrering av fravær og følger opp fraværet når det oppstår, har liten grad av bekymringsfullt fravær. Gjennom forebygging, avdekking, grundig kartlegging og rask igangsetting av tiltak ønsker vi å redusere andelen elever som utvikler bekymringsfullt skolefravær, og kan gi bedre hjelp til de som synes det er vanskelig å komme på skolen.
I tillegg har vi en egen del av rutinen som går på forebygging og oppdagelse på systemnivå (lenke).
Hva du skal gjøre når du oppdager bekymringsfullt skolefravær beskrives gjennom handlingsveilederen, på samme vis som annen uro og bekymring.
Familielivet består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter. Noen barn opplever at det skjer noe akutt med mamma, pappa eller søsken – en eller flere ganger i løpet av oppveksten. For andre er det å være pårørende en del av hverdagen.
Det er vanligst å tenke på barn som pårørende når foreldre eller søsken er syke, som følge av psykisk sykdom, fysisk sykdom eller en skade. Men, det finnes også mange andre årsaker til at barn opplever at hverdagen blir vanskelig og de kan kalles pårørende. Det er for eksempel mange barn i Norge som opplever at foreldre misbruker alkohol eller andre rusmidler. Barn er også pårørende når noen av de nærmeste dør. Andre barn opplever belastninger i hverdagen ved samlivsbrudd, eller når foreldrene er fattige. Flere barn enn vi tror opplever også å være vitne til vold i familien. Noen har også en forelder som sitter i fengsel.
De fleste barn som er pårørende blir godt ivaretatt og klarer seg bra. Likevel er det noen som kan utvikle egne problemer. Dette er problemer som kan melde seg i oppveksten, eller de kan bli synlige når barna blir voksne. Det å være pårørende kan bidra til at barn opplever angst, depresjoner, atferdsvansker, konsentrasjonsvansker eller frafall fra skole og utdanning.
Ingen kan med sikkerhet si at et barn vil utvikle egne problem, men vi vet at det å være pårørende kan føre til vansker. Vi vet også at dersom barn blir utsatt for flere belastninger samtidig, så øker det sannsynligheten for at barnet utvikler egne problem.
Det er ikke alltid like enkelt å vite om ens eget barn er pårørende. Alle er vi ulike, og alle barn og familier er unike. Disse tre spørsmålene kan kanskje hjelpe deg med å finne ut av om dine barn kan regnes som pårørende:
- Hvilken relasjon har barnet til den det gjelder? Gjelder det nær eller fjern familie? Har de mye kontakt? Gjelder det noen som betyr mye for barnet?
- Hvordan er barnet påvirket av det som skjer? Har barnet sett eller opplevd noe? Endres de vanlige rutinene? Har hverdagen endret seg?
- Hvilke belastninger er barnet utsatt for? Har barnet opplevd noe du tror kan være vanskelig? Har barnet vist reaksjoner du trur handler om å være pårørende?
Dersom det er vanskelig å svara på spørsmålene, kan det være nyttig å tenke på hva barnet selv ville svart. Noen ganger får du først svar når du spør barnet.
Sammen med KUN Likestillingssenter har Steinkjer kommune fått laget fire webinar og fire informasjonsvideoer om incels og radikalisering. Informasjon og filmer finner du her på KUN sine nettsider. Målgruppen for filmene er tjenester som kan forhindre negativ utvikling eller møte denne innbyggergruppen direkte.
Sammen med lokalt politi har Stord kommune utarbeidet en veileder som gir kunnskap om hvordan en kan forebygge, oppdage, møte og følge opp voldelig ekstremisme. Den er særlig tiltenkt ansatte i Stord sine offentlige tjenester, private og offentlige arbeidsgivere, samt ledere i frivillige lag og organisasjoner. Men, den er også relevant for innbyggere og andre kommuner.
Målet med veilederen er at den skal fungere som et oppslagsverk der en kan finne informasjon om begreper, handlingsplaner, litteratur, kontaktpersoner og lenker til relevante nettsteder.
Du kan lese veilederen til Stord for å finne råd og veiledning på tema